Dagen var kommet, jeg hadde nådd målet mitt! Kofferten var pakket med treningstøy og joggesko, og jeg var klar for en ukes treningsleir i Tyrkia. Etter en vinter fylt med sykdom og flere nedturer i forhold til treninga, må jeg innrømme at selvtilliten kunne ha vært bedre. Hvordan ville uka bli?
Min personlige trener var også en av lederne for turen, og jeg spurte henne om det var noen av treningsøktene som jeg ikke ville klare å delta på. Hun tenke litt og svarte: «Heidi, det skal være mulig for deg å delta på alt». På Evenes lufthavn møtte jeg de 18 damene som skulle være med på turen. De gav ulike førsteinntrykk. Noen var veldig blide, andre høymælte, mens enkelte var stille og forsiktige. En ting hadde de til felles, de så alle mye sprekere ut enn det jeg følte meg. «Ja, ja, tenkte jeg», litt dyster til sinns, «håper jeg kommer meg gjennom denne uka med æren i behold».
Trening
Vi gjennomførte to daglige treningsøkter, en på morgenen og en på sen ettermiddag. Instruktørene Ann Heidi Bornø og Ann-Elisabeth Bendiksen er ulike i stilen og utfyller hverandre veldig bra – treningsprogrammet spenner fra BootCamp til Yoga. Det var også disse to timene som ble mest utfordrende for meg.
De dyktige og engasjerende instruktørene Ann Heidi Bornø og Ann-Elisabeth Bendiksen er ulike i stilen og utfyller hverandre veldig bra.
Jeg må innrømme at jeg gruet meg veldig til BootCamp. Min mor deltok også på turen, og vi hadde en stående avtale om at hvis en av oss forlot timen – uansett tidspunkt – skulle den andre følge med. Instruktørene kom til timen med krigsmaling, brølende ordrer og hylende fløyte. Vi skjønte at her var det bare å stramme seg opp, stå i giv akt og adlyde. Etter å ha blitt piska gjennom noen eksplosive styrkeøvelser, var det tid for å springe intervall. Intervall… springe… ord jeg ikke har brukt siden gymnastikken på 80-tallet. Dette var da ikke noe for meg! Men når alle andre gir alt det de har, så blir man jo revet med. Plutselig så jeg mamma i ferd med å springe forbi en av instruktørene! Mamma på 68 år gruset sjefene med fløyta! Det var gøy å kjenne at kroppen min faktisk er bygd for fart. Hvem hadde trodd det? Jeg kosa meg og svettet. Kanskje den artigste timen på hele turen?
Her er fra begynnelsen av BoothCamp-timen. Både min mor og jeg er rimelig stram i maska.
Yogatimen tenkte jeg måtte bli enklere, men den gang ei. På den andre pusteøvelsen smalt det i korsryggen og smertene var utålelige. Jeg kunne ikke puste og kjente gråten i halsen. For å få samlet meg litt, forlot jeg timen men returnerte raskt for å ikke lage så mye oppstyr. Jeg holdt meg rolig i utkanten av gruppa. Resten av dagen brukte jeg for meg selv, fortvilet og redd for at uka nå var ødelagt. Min redning ble Tor Arne Jensen, som med sin kjærlighet og sine gode tanker helet bort smertene og kulen jeg hadde fått i ryggen. Tidlig neste morgen, på vår treningsfrie dag, gikk mamma og jeg en lang tur og ryggen var så god som ny.
Det beste med treningene var at instruktørene utfordret meg, samtidig som de la til rette for at jeg kunne prestere på mitt eget treningsnivå. Jeg følte mestring, samtidig som jeg oppdaget nye sider ved meg selv og mitt forhold til trening. Jeg hadde det gøy! At latter og svette kan henge så nært sammen, overrasket meg faktisk litt.
Det sosiale. Det var en fantastisk gjeng med damer som dro på tur sammen. Vi svetta, sprang, tøyde, lo og sang sammen. Damer som jeg fikk stor respekt og sans for. Jeg står i midten med blå caps.
Det var mye god mat og drikke. Først yte, og så nyte. Først trening, men så mat og drikke. Mamma og jeg tok oss ofte et lite glass champagne etter frokost.
På tur med mamma
Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt over at det kom til å bli spesielt å dra på tur med min mor, men når sant skal sies, vi har vel egentlig aldri vært alene på ferie sammen, bare vi to. Mamma hadde sitt eget rom. Hun ville ikke plage meg med snorkingen, og jeg ville ikke høre på. Heldigvis fikk vi rom i nærheten av hverandre, og vi hang sammen hele uka. Vi bodde på et All Inclusive hotell, dette innebefattet også flere á-la-carte-restauranter. Flesteparten av måltidene spiste vi ved bufféen sammen med resten av damene, men det var også rom for å spise hver for seg. En av kveldene var det bare mamma og meg, vi spiste på den franske restauranten. Dette ble en stjerneaften! Mamma er min beste venn. Hun er den sprekeste og beste mora i hele verden, og har alltid vært der for meg. At vi to dro på denne turen sammen, gjorde virkelig uka komplett for meg!
Kunne du ha tenkt deg å reist på treningsferie sammen med din mor?
