Kjære pappa. 1. april var det er år siden du døde. Vi var på Hamarøy og besøkte graven din, for å minnes deg. Vi tente lys lys og delte historier som både gir oss både latter og tårer. Det er rart at du er borte, det er godt å bli minnet på hva du var for oss, for meg og flokken min.
Kjære pappa, du var født den 1. april 1944 i Tverråsen. Du fortalte selv om da farfar måtte av gårde å hente jordmoren, men det var ikke så enkelt å få henne til å komme, så ei stund var det kritisk for både farmor og deg. Farfar var en også en god historieforteller og det var første april. Men etter mye overtalelse så kom jordmora og både du og farmor var trygg.
Fram til du var 15 år bodde du sammen med farmor Lilly og farfar Johan, onkel Jack og onkel Hans Jørgen i Tverråsen. De tre første årene på barneskolen gikk du i Skillvassbakk. Onkel Jack, som også var din beste venn, og pappa gikk gjennom skogen på en sti for å komme til skolen. På vinteren gikk dere over isen på Bakkavatnet. Var det uvær, fulgte farmor dem. Fra fjerde klasse gikk dere på skole i Ulvsvåg. Pappa ble konfirmert i Hamarøy kirke i 1958. Året etter gikk du videre på framhaldsskolen i Ulvsvåg.
Kjære pappa. Da du var 15 år så dro du til sjøs. Dette var noe som vi som bortskjemte tenåringer ofte fikk høre. Du sa strengt: «Det der må du ordne opp i selv, husk da jeg var 15 dro jeg til sjøs for å jobbe». Da du var tilbake fra en av turene dine på havet gjorde du et grep som forandret historien til Berntsen familien. Året er cirka 1960, og onkel Jack som da gikk på gymnaset i Finnfjordbotn fikk låne penger hos deg til å kjøpe sin første gitar. Det var en primo, fra den norske fabrikken Hagstrøm, prisen var 400 kroner. Pengene til onkel Jack sin gitar ble egentlig gitt som et lån, men onkel Jack slapp selvfølgelig å betale tilbake. På et julebord i 1985, regnet pappa spøkefullt ut at Jack var skyldig han rundt 30 000, med renter og renters renter inkludert. Men det var typisk deg Pappa, at et lån – heller ble til en gave.
Før du begynte på gymnaset i Bodø fullførte han realskolen på Oppeid. Pappa var allerede i sin ungdom et midtpunkt i sosiale sammenhenger. Du likte fest og morro, da du traff mamma så hadde allerede ryktet om deg gått foran. Etter at dere møttes så var det flere av mamma sine venninner som var veldig skeptiske til den høyrøsta og frittalende typen som pappa var. Men mamma lot seg sjarmere og i oktober 1968 giftet de seg. Pappa jobbet da som revisorassistent i Bodø. Sommeren 1969 var jeg akkurat kommet til og vi flyttet alle tre til Skutvik.
Kjære pappa. På Skutvik var du og mamma en del av et godt felleskap med unge familier som gjorde mye gøy sammen, det var idrettslaget, revy, ungdomslaget og de hadde et rikt sosialt liv. Per ble født i 1971 og Johan Kristian kom i 1976. Hjemme hos familien Berntsen var det god stemning. Det var mye aktivitet med folk som kom innom, enten de ringte på eller de ringte i telefonen. Naboungene kom ofte til oss hvor det var åpent hus, enten vi lekte ute eller inne. Du hadde regnskapskontoret i kjelleren og fikk så vidt spist middag og lagt seg middagskvil før en eller annen ringte og du måtte jobbe igjen. I helgene dro vi rundt og hjem til folk, pappa du hadde hele familien på slep, for å hjelpe dem med selvangivelse og regnskap. Pappa fortalte historier, og fikk folk til å slappe av og til å le. Pappa, du var midtpunktet.
Pappa var også aktiv i Lions. En av aktivitetene var å kjøre ut juleblomster i desember til de gamle i bygda. De var så utrolig glade for å se deg og du gav deg alltid god tid og tok imot innbydelsen om å komme inn på kaffe og julekaker. Du kunne jo ikke takke nei og bære jula ut. Det var igjen gode historier og mye latter. For flere av de gamle som ikke hadde så ofte besøk, ble pappa og juleblomsten en høydepunkt i mørketiden. Jeg var med på slep, fikk godsaker og rosende omtale fra de gamle. Gjennom hele livet var du interessert og engasjert i politikk og du representerte Høyre og Frie velgere i kommunestyret i Hamarøy. Mange kan se tilbake på livlige diskusjoner med deg pappa, du var mildt sagt sta og til tider veldig bestemt på ditt eget standpunkt.
Kjære pappa. Du var som han August, en innovativ sjel, som ikke var redd for å prøve nye ting. Der andre så gråstein så du gull. Du var aktiv med i diskusjon da det ble lansert en ide om å bygge et Hamsunsenter på Hamarøy og var en av pådriverne for å få Steven Holl til å tegne bygget. Gjennom åtti og nittitallet var du leder for ulike bedrifter. Hoved geskjeften og hjertebarn var MB regnskap. Pappa jobbet på Telematikksenteret, Akkvisitørene og FA Nord. En av de som jobbet for pappa beskriver han på følgende måte: «Magne var raus, varm, inkluderende og med en stor porsjon med humor». Som sekretær i ambulanseforeningen gjennom flere år, reiste han rundt og hadde kontakt med ambulansesjåfører for bil og båt, og han fikk venner over hele landet. Det var full fart, pappa du jobbet for andre og for dine egne firma. Med forretningssans og kunnskap om tall hjalp du andre som hadde gode ideer som roterende flaggstang, tyske fisketurister eller oljerelaterte produkter. Ikke bare livnærte du din egen familie, men du sørget også for at mange andre familier hadde jobb og lønn. Du var ekstremt opptatt av verdiskaping. Og var stolt over å få ting til. Pappa du var nysgjerrig, en god egenskap som kom fra farmor Lilly, og som du har gitt videre til ungene dine. Som voksen tok du utdannelse innen statsvitenskap, hotellfag og pedagogikk. Her må det nevnes hvor fornøyd du var med dine 5 studiepoeng i vinlære, og dette minnet du oss stadig på.
Kjære pappa. Du var lidenskapelig interessert i fiske. Både i ferskvann med fiskestanga og makk, og på sjyen i sjarken med garn, dorg eller pelk. En båt uten spell og mesan var ikke en ordentlig båt, meinte du. Sjarkene du hadde var alltid velutstyrt med mange duppeditter og var alltid over middels rotete. Den ene sjarken fikk navnet «Møte», sånn at når de ringte etter deg på kontoret, så kunne den som tok telefonen svare: «Han er ikke her, han er på møtet». Du deltok også med sjarken på Lofotfiske. Pappa likte å plukke bær, og når du snakket om bær så var det bare ei bær, og det var multebærene. Dette var selveste «mannfolkbæra». I kjent stil gikk du ut i media, og som stor grunneier inviterte du alle til å komme til Hamarøy for å plukke multebær. Dette ble til forargelse for noen, og til stor glede for andre.
Kjære pappa. Du kjøpte sin første bil i 1969, det var en grå dkv junior. Og etter hvert ble kjøp og salg av biler til lidenskap og du eide flere biler samtidig. Når du skulle kose seg i byen kjørte du rundt på bilforretninger for å sondere. Til sammen eide du bortimot 30 biler. Den første bilen du kjøpt til meg var en DAF, den hadde et gir fremover og et gir bakover, eller revers som noen liker å kalle det. Jeg kunne kjøre på skolen og rygge hjem i samme farten. Du gav meg frie tøyler, så bilen ble spraylakkert med svart med hvite blomster og røde hjerter.
Fra 1995 var du lærer på Hamarøy videregående skole. Du var engasjert og aktivt tilstede for at elevene skulle lære. Mange av elevene likte undervisningsstilen din og du fikk positive tilbakemeldinger fra elever og foreldre om at ditt personlige engasjement bidro til at elver fullførte videregående skole. Din evne til å bry deg om disse ungdommene inspirerer meg i min jobb høgskolelektor ved UiT Norges Arktiske Universitet. Studentene trenger å bli sett og anerkjent som hele mennesker.
Kjære pappa. Du var ufattelig kry da det første barnebarnet kom som var ho Karoline. Da hun ble født og dere viste at alt hadde gått bra, feiret du og mamma, og filosoferte over hva hun skulle hete og over det livet som ventet henne. Karoline var ikke mange månedene før du kjøpte henne en bil, som jeg kunne få låne for å kjøre henne rundt. Hun sjarmerte deg til kjøpe game boy da hun var fem og mobiltelefon når hun var seks. Om hun hadde spurt så hadde du sikkert gått frem og tilbake til månen for henne. Du var interessert i det hun foretok seg og stolt over alt det hun fikk til i skibakken, på fotballbanen og på skolen. Senere kom det flere barnebarn som du viste stor interesse for, samt varme og omtanke for. Du var alltid raus i forhold til barnebarna dine og gjorde det du kunne for å hjelpe dem.
Kjære pappa. Du var sterk. Det måtte du ære da du gjennom hele ditt voksne liv hadde mange plager og mye smerter i kroppen. Da helsa ble dårligere satte det også en demper på kreativitet og diskusjonslysten, men det forkjærligheten for den gode historien beholdt du gjennom hele livet. I julegaven fra oss fikk du bildekalender og da du kom til oktober og bildet av gammeldassen til onkel Jack, så fikk du latterkrampe. Bildet av utedoen nær hytta til onkel Jack, framkallet gode minna om «Grunnvågkarran» som hadde stjålet bordplankene for å bygge utedassen. Du glemte aldri de gode historiene, og alle folkene du var så glad i. Og latteren og smilet vant alltid over smerten. De siste årene bodde du på Sykehjemmet på Hamarøy, her fant du glede og en ro i tryggheten og rutinene de hadde der. Familien din er takknemlig for den omsorgen og omtanken som du fikk der.
Kjære pappa. Vi tre ungene, Per, Johan Kristian og jeg, har alle blitt utrustet med en god porsjon med selvtillit. Mye av denne selvtilliten kommer nok fra deg pappa og ditt syn på livet, som sa; Klart du kan. Dette klarer du. Du sørget for at vi alle følte oss viktige i vår lille flokk. Du var raus og vi ungene fikk også mye, som reiser, fine merkeklær og sko.
Kjære pappa. Da jeg var lita var jeg ei pappajente, da jeg ble ungdom var jeg i sterk opposisjon til deg pappa og disputtene var mange. Dette forandret seg etter at jeg hadde et studieår i USA og jeg tror vi begge kjente på at jeg var langt hjemmefra. Da jeg flyttet ut i verden for å studere var det alltid deg, pappa jeg ringte til om det var noe som måtte ordnes eller jeg trengte penger. Det siste halve året før du døde føler jeg at jeg kom enda nærmere deg, gjennom å sitte ved sykesengen din over flere perioder. Kjenne takknemlighet for at du var min pappa, og jeg er veldig glad for at jeg fikk gitt deg litt tilbake av den kjærligheten og omtanken som du gav meg og mine gjennom et langt liv. Når jeg var ung så syns jeg at du var bestemt og sta, men etter at jeg ble voksen så ser jeg at du også var sterk, omtenksom og raus.
Kjære pappa – Jeg lyser frem over ditt minne.
Pappa som 15 åring og på tur å mønstre på båt.
Pappa og Grunnvågkarran, de som bygde utedassen til onkel Jack med stjelt material.
Pappa er ferdig med framhaldsskolen i Ulvsvåg
Brudebildet av mamma og pappa
Pappa og Rita forteller historier i fra sin barndom
Fest og morro
På fisketur til Kjærringvatnet
På fisketur til Slonka
Pappa ble alltid veldig brun, og slik solte han seg, i skyggen.
Pappa og naboen Arthur var på havet og fikk denne store laksen.
Pappa, farmor, onkel Hans Jørgen og ungene hans i Tverråsen.
Pappa som foretningsmann, kreativ, innoativ og arbeidsom.
Kjære mamma og pappa.
Takk for alt dokker har gjort for meg.
Takk for at dokker alltid har vært på mitt parti.
Takk for at jeg alltid har fått vært viktig i flokken vår.
Takk for at dokker alltid har meint at det ville jeg klare.
Takk for at dokker alltid har meint at min meining må høres.
Takk for at dokker har gitt meg trua på at jeg kunne det jeg satte meg fore.
Takk for at dokker sendte penga, men sa nei når det var på tide å ordne opp selv.
Takk for at dokker satte grenser, men lot meg få tøye dem enda lengre.
Takk for at dokker sendte meg ut i verden, men alltid ønske meg velkommen hjem.
Takk for at dokker lærte meg å ta vare på andre.
Takk for dokker gav meg en sjøltillit og tru på at alt går bra.
Takk for alt dokker betyr for meg og mine.
Om jeg klarer å gi mine unger den gode ballasten som mine foreldre gav meg, så kommer jeg til å være veldig glad og fornøyd.
Bildet er tatt i forbindelse med Per sin konfirmasjon.
Pappa og hans brødre Jack og Hans Jørgen, samt dere halvsøsken Johannes og Elsa. Bildet er tatt i begravelsen til farmor.
Pappa og naboen Thom fisket sei på kvelden, og her spiser vi den ute i hagen. Det er sommer og midt på natten.
Pappe med sitt første barnebarn Karoline.
Pappa og Eyolf på «lygarbenken» utenfor foretningsbygget i Skutvik hvor de begge jobbet i mange år.
Pappa var utrolig stolt og glad den dagen Espen og jeg giftet oss. Han var med på å gjøre denne fantastiske dagen helt komplett. Her er min flokk samlet.
