twitterfacebookyoutubeflickrrssmail

Gjesteblogger Bjørn Ludvigsen skriver om Fotball, curling og gangs mennesker.

Gjesteblogger Bjørn Ludvigsen skriver om Fotball, curling og gangs mennesker.

«Curlingforeldre» hemmer barns utvikling. Både i forhold til hvordan barna mestrer hverdagen etterhvert som de vokser opp, og hvordan de sliter med en overdreven tilpasning og hensynsfullhet.

Dette sa psykolog John Petter Fagerhaug i et intervju med Aftenposten for noen år siden. Du som er trener eller leder i et idrettslag eller forening har kanskje opplevd curlingforeldrene: De som gjør alt for å koste reint foran barna sine, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. Jeg har vært fotballtrener i mange år og har møtt dem. Til og med i voksenfotballen.

“Følgefeil”

-Ole Paus sang det så enkelt: “De har alt, men det er også alt de har”. Og de får det ofte uten forbehold og krav til innsats. Bør det ikke være en balanse mellom innsats og resultat? Vil ikke et barns selvfølelse ha godt av å oppleve og skjønne sammenhengen? Og er det ikke viktig at vi som foreldre starter tidlig med å stille krav til barna våre? Lære dem at man må yte for å nyte. At det koster å oppnå noe, få til noe. At ingen ting kommer gratis.

-For hva kan skje dersom vi ikke gjør det? Vi risikerer blant annet ungdommer og voksne med “følgefeil” fra barndommen, som får virkeligheten midt i fleisen. Vi risikerer 18-åringer som tropper opp med foreldrene på rektors kontor med klar beskjed om at det er skolen som har “påført” 18-åringen dårlige karakterer. La det nå være sagt: Ingen lærere eller trenere er feilfrie. Men det er grunnholdningen jeg snakker om. Det å alltid lete utenfor seg selv dersom man ikke får det slik man vil. Og man gjør det med foreldrenes oppdragelse og velsignelse i bunn.

Fotball

Eplet faller ikke langt fra stammen

-Over snakker jeg om unntakene, for et klart flertall av foreldrene gjør etter min mening en god jobb med barna sine. De skaper “gangs mennesker”. Barn og unge med sunne verdier, som er høflige, etterettelige og arbeidsomme. Som har skjønt at de må yte for å nyte. De har erkjent at resultatet er avhengig av hva man putter inn av glød, driv, engasjement, lagarbeid, støtte, ydmykhet og oppofrelse. De har skjønt at “det e mæ det kommer an på”.

Fotball, felles plattform – ulike drømmer

-Jeg tror de fleste foreldrene setter pris på den jobben alle vi frivillige gjør med barna og ungdommen deres, selv om vi i vår iver kan trø feil innimellom. Og jeg vet at Medkila, klubben jeg er trener i, langt fra er alene om å jobbe mye med den “oppdragende” biten. For den bør ligge i bunn, enten du spiller back på et fotballlag, trommer i et korps eller danser på kulturskolen.

-Det handler mye om å bidra til å skape en felles plattform av normer og verdier som alle kan ta sats fra. Uansett hvor eller hvor høyt du har satt deg som mål å hoppe. Jobben består derfor også i å lære barna og ungdommen (og foreldrene) at det bør være en sammenheng mellom det du bidrar med inn i et fellesskap og det du ønsker å få ut av det. Som enkeltindivid og som en del av fellesskapet. Får vi dette til tror jeg enda flere går en lys fremtid i møte. Enten det er på fotballbanen, på skolen, i arbeidslivet eller på andre arenaer.

Bjørn Ludvigsen
Skrevet av Bjørn Ludvigsen